Først er det nervøsitet og et stort, hvitt ark og følelsen at det er NÅ... Kullstiften ruller i hånda... min pust... ut... inn...Og så skjer det. Så lyden. Rasp og skrap og stift som knekker, gni og gnukk fra en myk hånd og klut. Raske tak og intens oppdagelse av stiftens egenskaper. Så forsiktige smell av kullstiftens spiss og starten på en bevegelse. Lune dump fra knetgummiens velsignelse over flatene. Så støvet. Jeg har maske på nesa. Kullsti på gulvet, svarte fingre og sørgerenner i flere dager. Valørene går fra dypeste mørke til skylett grå. Innpust... Utpust...
Følgende kulltegninger fra gammelt skolemiljø, er innkjøpt av Foreningen Gamle Lillestrøm, og henger i " SKOLEN", Kulturpuben, i Kirkegata 2, Lillestrøm.
Pastellkritt har nesten den samme kvaliteten ved seg som kullet, men så er det fargene,da:- De allerede ferdige nyansene som ligger klare der, ordnet i skrinet med tre etasjer. Jeg får LYST til å fråtse! Men ikke som med kullet! Her blir jeg mykere, snillere og dyrker den fløyelsaktige flaten med nytelse, som å klappe en katt.
Følgende pasteller er laget for noen år siden, og skrinet har stått beskjedent i hyllen siden 2012. Jeg åpner det av og til og sier: "Hei, beautiful!"